RSSAlle oppføringer merket med: "Amr Hamzawy"

ISLAMISTERBEVEGELSER OG DEN DEMOKRATISKE PROSESSEN I DEN ARABISKE VERDEN: Utforske gråsonene

Nathan J. brun, Amr Hamzawy,

Marina Ottaway

I løpet av det siste tiåret, Islamistiske bevegelser har etablert seg som store politiske aktører i Midtøsten. Sammen med regjeringene, islamistiske bevegelser, moderate så vel som radikale, vil avgjøre hvordan politikken i regionen utspiller seg i overskuelig fremtid. De har vist evnen til ikke bare å lage meldinger med utbredt populær appell, men også, og viktigst, å skape organisasjoner med genuint sosialt grunnlag og utvikle sammenhengende politiske strategier. Andre partier,
i det store og hele, har mislyktes på alle kontoer.
Det offentlige i vesten og, spesielt, de forente stater, har først blitt klar over betydningen av islamistiske bevegelser etter dramatiske hendelser, som revolusjonen i Iran og drapet på president Anwar al-Sadat i Egypt. Oppmerksomheten har vært langt mer vedvarende siden terrorangrepene i september 11, 2001. Som et resultat, Islamistiske bevegelser blir ansett som farlige og fiendtlige. Mens en slik karakterisering er nøyaktig når det gjelder organisasjoner i den radikale enden av det islamistiske spekteret, som er farlige på grunn av deres vilje til å ty til vilkårlig vold for å nå sine mål, det er ikke en nøyaktig karakterisering av de mange gruppene som har gitt avkall på eller unngått vold. Fordi terrororganisasjoner utgjør en umiddelbar
trussel, derimot, beslutningstakere i alle land har gitt uforholdsmessig oppmerksomhet til de voldelige organisasjonene.
Det er mainstream islamistiske organisasjoner, ikke de radikale, som vil ha størst innvirkning på den fremtidige politiske utviklingen i Midtøsten. De radikales grandiose mål om å gjenopprette et kalifat som forener hele den arabiske verden, eller til og med å påtvinge individuelle arabiske land lover og sosiale skikker inspirert av en fundamentalistisk tolkning av islam er rett og slett for langt unna dagens virkelighet til å bli realisert. Det betyr ikke at terrorgrupper ikke er farlige – de kan forårsake store tap av liv selv i jakten på umulige mål – men at de neppe vil endre Midtøstens ansikt.. Vanlige islamistiske organisasjoner er generelt en annen sak. De har allerede hatt en sterk innvirkning på sosiale skikker i mange land, stanse og snu sekularistiske trender og endre måten mange arabere kler seg og oppfører seg på. Og deres umiddelbare politiske mål, å bli en mektig kraft ved å delta i den normale politikken i landet deres, er ikke umulig. Det blir allerede realisert i land som Marokko, Jordan, og til og med Egypt, som fortsatt forbyr alle islamistiske politiske organisasjoner, men som nå har åttiåtte muslimske brødre i parlamentet. Politikk, ikke vold, er det som gir mainstream islamister deres innflytelse.

Arab Reform Bulletin

group of researchers


Egypt: Regression in the Muslim Brotherhood’s Party Platform?

Amr hamzawy


The Muslim Brotherhood’s draft party platform sends mixed signals about the movement’s political views

and positions. Although it has already been widely circulated, the document does not yet have final
approval from the movement’s guidance bureau.
The platform’s detailed treatment of political, social, and economic issues marks a significant departure
from previously less developed positions, articulated inter alia in a 2004 reform initiative and the 2005
electoral platform for Brotherhood parliamentary candidates. This shift addresses one of the most
important criticisms of the Brotherhood, namely its championing of vague ideological and religious

slagord og manglende evne til å komme med spesifikke retningslinjer.
Dokumentet reiser urovekkende spørsmål, derimot, angående identiteten til et fremtidig brorskap

politisk parti samt gruppens posisjon i flere politiske og sosiale spørsmål. Utgitt i
sammenheng med en pågående motstand mellom det egyptiske regimet og brorskapet, det avslører betydelig
tvetydigheter og kanskje regresjon i bevegelsens tenkning.
Først, Forfatterne valgte å ikke ta opp det fremtidige forholdet mellom partiet og bevegelsen. I

ved å gjøre det, de har bevisst ignorert viktige ideer som nylig ble diskutert i bevegelsen,
spesielt blant medlemmer av parlamentarisk blokk. Inspirert av erfaringene til islamistiske partier i
Marokko, Jordan, og Jemen, disse medlemmene går inn for et funksjonelt skille mellom et parti og
bevegelsen, with the former focused mainly on political participation and the latter on religious
activism. In addition to its superficial treatment of the nature of the party and its internal organization, de
platform includes no clear statement on opening party membership to all Egyptians regardless of their
religion, one of the requirements for establishing a political party according to the Egyptian constitution.
Second, the draft Brotherhood platform identifies implementation of sharia as one of the party’s main

goals. Although this is consistent with the group’s interpretation of Article 2 of the Egyptian Constitution
(“Islam is the religion of the state, and Islamic law is the main source of legislation”), it departs from the
pragmatic spirit of various Brotherhood statements and initiatives since 2004 in which less emphasis
was given to the sharia issue. The return to a focus on sharia in the platform has led to positions
fundamentally at odds with the civil nature of the state and full citizenship rights regardless of religious
affiliation.

Egypt’s Local Elections Farce Causes and Consequences

Mohammed Herzallah

Amr Hamzawy

Egypt’s local elections of April 8, 2008 were a confirmation of a backwardslide in Egyptian politics. They were plagued by social unrest and politicaldiscord. In the weeks prior to the elections, labor protests escalated,precipitating a harsh crackdown that resulted in at least two fatalities and many injuries.The country’s largest opposition force, the Muslim Brotherhood, decided at the last minute to boycott the elections. Voter turn out did not exceed 5 percent and the ruling National Democratic Party (NDP),facing virtually no competition, landed a sweeping victory—winning roughly95 percent of the seats at stake.These developments bring to light a broader deterioration in Egyptian politics.Three elements of this process stand out and deserve careful attention:

Først, the burgeoning social crisis caused by out of control inflation, acrippled welfare system, and persistent unemployment;

• Second, a return to the old authoritarian practices of the rulingestablishment; og

• Third, worrying signs that call into question the very existence of aviable opposition capable of advancing reform through the political process.

Utkastet til partiplattformen til det egyptiske muslimske brorskapet

Nathan J. brun
Amr Hamzawy

På sensommeren 2007, midt i stor forventning fra Egypts regjerende elite og opposisjonsbevegelser, det muslimske brorskapet distribuerte det første utkastet til en partiplattform til en gruppe intellektuelle og analytikere. Plattformen skulle ikke tjene som et dokument for et eksisterende politisk parti eller til og med et som var i ferd med å bli stiftet: Brorskapet forblir uten juridisk anerkjennelse i Egypt og Egypts herskere, og lovene de har vedtatt gjør at utsiktene til juridisk anerkjennelse for et Brorskap-grunnlagt parti virker fjernt. Men brorskapets ledelse ønsket tydelig å signalisere hva slags parti de ville finne hvis de fikk lov til det.

Med sirkulasjonen av dokumentutkastet, bevegelsen åpnet dørene for diskusjon og til og med kontroversiell debatt om hovedideene til plattformen, det sannsynlige forløpet til Brorskapets politiske rolle, og fremtiden for dets forhold til andre politiske krefter i landet.1 I denne artikkelen, vi prøver å svare på fire spørsmål angående Brorskapets

partiplattform:

1. Hva er de spesifikke kontroversene og inndelingene som genereres av plattformen?


2. Hvorfor og hvordan har plattformen vist seg så splittende?


3. Gitt splittelsen det forårsaket så vel som det uheldige politiske miljøet,

hvorfor ble en plattform utarbeidet på dette tidspunktet?


4. Hvordan vil disse kontroversene sannsynligvis bli løst?


Vi tilbyr også noen observasjoner om Brorskapets erfaring med

utarbeide en partiplattform og demonstrere hvordan dens mål bare delvis har vært

møtte. Til syvende og sist, integreringen av det muslimske brorskapet som en normal politisk

skuespilleren vil ikke bare avhenge av bevegelsens ord, men også av handlingene

av et regime som virker stadig mer fiendtlig innstilt til Brorskapets politiske rolle.