Alle oppføringer i "Palestina" Kategori
Den arabiske morgendagen
DAVID B. OTTAWAY
oktober 6, 1981, var ment som en feiringsdag i Egypt. Det markerte jubileet for Egyptens største seiersøyeblikk i tre arabisk-israelske konflikter, da landets underdoghær kastet seg over Suez-kanalen de første dagene av 1973 Yom Kippur-krigen og sendte israelske tropper som trakk seg tilbake. På en kul, skyfri morgen, Kairo stadion var fullpakket med egyptiske familier som hadde kommet for å se militæret spenne maskinvaren. På vurderingsstanden, President Anwar el-Sadat,krigens arkitekt, så med tilfredshet mens menn og maskiner gikk foran ham. Jeg var i nærheten, en nylig ankom utenlandsk korrespondent. Plutselig, en av hærens lastebiler stoppet rett foran anmelderstanden akkurat da seks Mirage-jetfly brølte overhead i en akrobatisk forestilling, maler himmelen med lange stier av rødt, gul, lilla,og grønn røyk. Sadat reiste seg, tilsynelatende forbereder seg på å utveksle honnør med enda en kontingent av egyptiske tropper. Han gjorde seg selv til et perfekt mål for fire islamistiske leiemordere som hoppet fra lastebilen, stormet pallen, og drepte kroppen hans med kuler. Da morderne fortsatte i det som virket en evighet, å sprøyte stativet med sin dødelige ild, Jeg vurderte et øyeblikk om jeg skulle treffe bakken og risikere å bli tråkket i hjel av paniske tilskuere eller være på foten og risikere å ta en villfarende kule. Instinkt ba meg holde meg på beina, og min følelse av journalistisk plikt fikk meg til å finne ut om Sadat var i live eller død.
FEMINISME MELLOM SEKULARISME OG ISLAMISME: Saken om palestin
Dr., Islah Jad
ISLAMISTISK KVINNES AKTIVISME I BESETT PALESTINA
Intervjuer av Khaled Amayreh
Intervju med Sameera Al-Halayka
islam, Politisk islam og Amerika
Arab Insight
Er "brorskap" med Amerika mulig?
khalil al-anani
FEIL AV MISKONSEPTJON
IBRAHIM TYKK
Okkupasjon, Kolonialisme, Apartheid?
Humanistisk forskningsråd
ISLAM, DEMOKRATI & DE FORENTE STATER:
Cordoba Foundation
Abdullah Faliq |
Introduksjon ,
USAs Hamas-politikk blokkerer fred i Midtøsten
Henry Siegman
Islamismen revurderte
MAHA AZZAM
NØJAKTIGHET I DEN GLOBALE KRIGEN PÅ FREM:
Sherifa zuhur
EGYPT’S MUSLIM BROTHERS: CONFRONTATION OR INTEGRATION?
Research
Iraq and the Future of Political Islam
James Piscatori
Islam and Democracy
ITAC
Utfordre autoritarisme, Kolonialisme, og splittelse: De islamske politiske reformbevegelsene til al-Afghani og Rida
Ahmed Ali Salem
Disse reformatorene oppfattet nedgangen til den muslimske verden generelt,
og det osmanske riket spesielt, å være et resultat av en økning
ignorering av implementering av sharia (Islamsk lov). derimot, siden
slutten av det attende århundre, et økende antall reformatorer, noen ganger støttet
av de osmanske sultanene, begynte å kreve reform av imperiet
moderne europeiske linjer. Imperiets unnlatelse av å forsvare sine landområder og til
å svare vellykket på Vestens utfordringer, fremmet bare denne oppfordringen ytterligere
for «modernisering» av reformen, som nådde sitt høydepunkt i Tanzimat-bevegelsen
i andre halvdel av det nittende århundre.
Andre muslimske reformatorer etterlyste en middelvei. På den ene siden,
de innrømmet at kalifatet skulle modelleres etter det islamske
kilder til veiledning, spesielt Koranen og profeten Muhammeds
lære (Sunnah), og at ummah's (verdens muslimske samfunn)
enhet er en av islams politiske pilarer. På den andre siden, de innså
trenger å forynge imperiet eller erstatte det med et mer levedyktig. Faktisk,
deres kreative ideer om fremtidige modeller inkludert, men var ikke begrenset til, de
følgende: erstatte det tyrkisk-ledede osmanske riket med et arabisk-ledet
kalifatet, bygge et føderalt eller konføderert muslimsk kalifat, etablere
et samvelde av muslimske eller orientalske nasjoner, og styrking av solidariteten
og samarbeid mellom uavhengige muslimske land uten å skape
en fast struktur. Disse og lignende ideer ble senere referert til som
Muslimsk ligamodell, which was an umbrella thesis for the various proposals
related to the future caliphate.
Two advocates of such reform were Jamal al-Din al-Afghani and
Muhammad `Abduh, both of whom played key roles in the modern
Islamic political reform movement.1 Their response to the dual challenge
facing the Muslim world in the late nineteenth century – European colonization
and Muslim decline – was balanced. Their ultimate goal was to
revive the ummah by observing the Islamic revelation and benefiting
from Europe’s achievements. derimot, they disagreed on certain aspects
and methods, as well as the immediate goals and strategies, of reform.
While al-Afghani called and struggled mainly for political reform,
`Abduh, once one of his close disciples, developed his own ideas, hvilken
emphasized education and undermined politics.
A Muslim Archipelago
Max L.. Ekkelt
Democracy in Islamic Political Thought
Azzam S. Tamimi