Alle oppføringer i "Libanon" Kategori
Den arabiske morgendagen
DAVID B. OTTAWAY
oktober 6, 1981, var ment som en feiringsdag i Egypt. Det markerte jubileet for Egyptens største seiersøyeblikk i tre arabisk-israelske konflikter, da landets underdoghær kastet seg over Suez-kanalen de første dagene av 1973 Yom Kippur-krigen og sendte israelske tropper som trakk seg tilbake. På en kul, skyfri morgen, Kairo stadion var fullpakket med egyptiske familier som hadde kommet for å se militæret spenne maskinvaren. På vurderingsstanden, President Anwar el-Sadat,krigens arkitekt, så med tilfredshet mens menn og maskiner gikk foran ham. Jeg var i nærheten, en nylig ankom utenlandsk korrespondent. Plutselig, en av hærens lastebiler stoppet rett foran anmelderstanden akkurat da seks Mirage-jetfly brølte overhead i en akrobatisk forestilling, maler himmelen med lange stier av rødt, gul, lilla,og grønn røyk. Sadat reiste seg, tilsynelatende forbereder seg på å utveksle honnør med enda en kontingent av egyptiske tropper. Han gjorde seg selv til et perfekt mål for fire islamistiske leiemordere som hoppet fra lastebilen, stormet pallen, og drepte kroppen hans med kuler. Da morderne fortsatte i det som virket en evighet, å sprøyte stativet med sin dødelige ild, Jeg vurderte et øyeblikk om jeg skulle treffe bakken og risikere å bli tråkket i hjel av paniske tilskuere eller være på foten og risikere å ta en villfarende kule. Instinkt ba meg holde meg på beina, og min følelse av journalistisk plikt fikk meg til å finne ut om Sadat var i live eller død.
Utfordre autoritarisme, Kolonialisme, og splittelse: De islamske politiske reformbevegelsene til al-Afghani og Rida
Ahmed Ali Salem
Disse reformatorene oppfattet nedgangen til den muslimske verden generelt,
og det osmanske riket spesielt, å være et resultat av en økning
ignorering av implementering av sharia (Islamsk lov). derimot, siden
slutten av det attende århundre, et økende antall reformatorer, noen ganger støttet
av de osmanske sultanene, begynte å kreve reform av imperiet
moderne europeiske linjer. Imperiets unnlatelse av å forsvare sine landområder og til
å svare vellykket på Vestens utfordringer, fremmet bare denne oppfordringen ytterligere
for «modernisering» av reformen, som nådde sitt høydepunkt i Tanzimat-bevegelsen
i andre halvdel av det nittende århundre.
Andre muslimske reformatorer etterlyste en middelvei. På den ene siden,
de innrømmet at kalifatet skulle modelleres etter det islamske
kilder til veiledning, spesielt Koranen og profeten Muhammeds
lære (Sunnah), og at ummah's (verdens muslimske samfunn)
enhet er en av islams politiske pilarer. På den andre siden, de innså
trenger å forynge imperiet eller erstatte det med et mer levedyktig. Faktisk,
deres kreative ideer om fremtidige modeller inkludert, men var ikke begrenset til, de
følgende: erstatte det tyrkisk-ledede osmanske riket med et arabisk-ledet
kalifatet, bygge et føderalt eller konføderert muslimsk kalifat, etablere
et samvelde av muslimske eller orientalske nasjoner, og styrking av solidariteten
og samarbeid mellom uavhengige muslimske land uten å skape
en fast struktur. Disse og lignende ideer ble senere referert til som
Muslimsk ligamodell, which was an umbrella thesis for the various proposals
related to the future caliphate.
Two advocates of such reform were Jamal al-Din al-Afghani and
Muhammad `Abduh, both of whom played key roles in the modern
Islamic political reform movement.1 Their response to the dual challenge
facing the Muslim world in the late nineteenth century – European colonization
and Muslim decline – was balanced. Their ultimate goal was to
revive the ummah by observing the Islamic revelation and benefiting
from Europe’s achievements. derimot, they disagreed on certain aspects
and methods, as well as the immediate goals and strategies, of reform.
While al-Afghani called and struggled mainly for political reform,
`Abduh, once one of his close disciples, developed his own ideas, hvilken
emphasized education and undermined politics.
Organizational Continuity in Egypt’s Muslim Brotherhood
Tess Lee Eisenhart
Sekularisme, Hermeneutikk, og Empire: Politikken for islamsk reformasjon
Saba Mahmood
Hizbollahs politiske manifest 2009
Islamsk politisk kultur, Demokrati, og menneskerettigheter
Daniele. Pris
Islamsk politisk kultur, Demokrati, og menneskerettigheter
Daniele. Pris
Islamistiske opposisjonspartier og potensialet for EU-engasjement
Toby Archer
Heidi Huuhtanen
Political Islam in the Middle East
Er Knudsen
Islamist Parties : why they can’t be democratic
Bassam Tibi
STRATEGIER FOR ENGASJØRING AV POLITISK ISLAM
SHADI HAMID
AMANDA KADLEC
ISLAMISTERBEVEGELSER OG DEN DEMOKRATISKE PROSESSEN I DEN ARABISKE VERDEN: Utforske gråsonene
Nathan J. brun, Amr Hamzawy,
Marina Ottaway
Politisk islam og europeisk utenrikspolitikk
POLITISK ISLAM OG DEN EUROPEISKE NABORADENSPOLITIKKEN
MICHAEL EMERSON
RICHARD YOUNGS
Siden 2001 og de internasjonale hendelsene som fulgte karakteren av forholdet mellom Vesten og politisk islam har blitt et avgjørende spørsmål for utenrikspolitikken. De siste årene har det blitt foretatt en betydelig mengde forskning og analyser på spørsmålet om politisk islam. Dette har bidratt til å korrigere noen av de forenklede og alarmistiske antakelsene som tidligere ble holdt i Vesten om naturen til islamistiske verdier og intensjoner. Parallelt med dette, den europeiske union (EU) har utviklet en rekke politiske initiativer først og fremst den europeiske naboskapspolitikken(ENP) som i prinsippet forplikter seg til dialog og dypere engasjement alle(ikke voldelig) politiske aktører og sivilsamfunnsorganisasjoner i arabiske land. Likevel klager mange analytikere og beslutningstakere nå over et visst trofé i både konseptuell debatt og politikkutvikling. Det er slått fast at politisk islam er et landskap i endring, dypt påvirket av en rekke omstendigheter, men debatten ser ofte ut til å ha holdt seg til det forenklede spørsmålet om «er islamister demokratiske».?Mange uavhengige analytikere har likevel tatt til orde for engasjement med islamister, men den faktiske tilnærmingen mellom vestlige regjeringer og islamistiske organisasjoner er fortsatt begrenset .
ISLAMIC RULINGS ON WARFARE
The United States no doubt will be involved in the Middle East for many decades. To be sure, settling the Israeli–Palestinian dispute or alleviating poverty could help to stem the tides of Islamic radicalism and anti-American sentiment. But on an ideological level, we must confront a specific interpretation of Islamic law, history,and scripture that is a danger to both the United States and its allies. To win that ideological war, we must understand the sources of both Islamic radicalism and liberalism. We need to comprehend more thoroughly the ways in which militants misinterpret and pervert Islamic scripture. Al-Qaeda has produced its own group of spokespersons who attempt to provide religious legitimacy to the nihilism they preach. Many frequently quote from the Quran and hadith (the Prophet Muhammad’s sayings and deeds) in a biased manner to draw justification for their cause. Lieutenant Commander Youssef Aboul-Enein and Dr. Sherifa Zuhur delve into the Quran and hadith to articulate a means by which Islamic militancy can be countered ideologically, drawing many of their insights from these and other classical Islamic texts. Ved å gjøre det, they expose contradictions and alternative approaches in the core principles that groups like al-Qaeda espouse. The authors have found that proper use of Islamic scripture actually discredits the tactics of al-Qaeda and other jihadist organizations. This monograph provides a basis for encouraging our Muslim allies to challenge the theology supported by Islamic militants. Seeds of doubt planted in the minds of suicide bombers might dissuade them from carrying out their missions. The Strategic Studies Institute is pleased to offer this study of Islamic rulings on warfare to the national defense community as an effort to contribute to the ongoing debate over how to defeat Islamic militancy.
From Rebel Movement to Political Party
Alastair Crooke
The view held by many in the West that transformation from an armed resistance movement to political party should be linear, should be preceded by a renunciation of violence, bør tilrettelegges av sivilsamfunnet og meglet av moderate politikere har liten realitet for saken om den islamske motstandsbevegelsen (Hamas). Dette er ikke for å antyde at Hamas ikke har vært gjenstand for en politisk transformasjon: it has. Men denne transformasjonen har blitt oppnådd til tross for vestlige anstrengelser og ikke tilrettelagt av disse anstrengelsene. Mens de forblir en motstandsbevegelse, Hamas har blitt regjeringen til de palestinske myndighetene og har endret sin militære holdning. Men denne transformasjonen har tatt en annen kurs enn den som er skissert i tradisjonelle konfliktløsningsmodeller. Hamas og andre islamistiske grupper ser fortsatt på seg selv som motstandsbevegelser, but increasingly they see the prospect that their organizations may evolve into political currents that are focused on non-violent resistance.Standard conflict resolution models rely heavily on Western experience in conflict resolution and often ignore the differences of approach in the Islamic history of peace-making. Not surprisingly, the Hamas approach to political negotiation is different in style to that of the West. Also, as an Islamist movement that shares the wider optic of the impact of the West on their societies, Hamas has requirements of authenticity and legitimacy within its own constituency that bear on the importance attached to maintaining an armed capability. These factors, together with the overwhelming effect of long term conflict on a community’s psychology (an aspect that receives little attention in Western models that put preponderant weight on political analysis), suggests that the transformation process for Hamas has been very different from the transformation of arms movements in traditional analysis. I tillegg, the harsh landscape of the Israeli – Palestinian conflict gives the Hamas experience its special characteristics.Hamas is in the midst of an important transformation, but the political currents within Israel, and within the region, make the outcome of this transformation unpredictable. Much will depend on the course of Western policy (its “Global War on Terror”) and how that policy effects revivalist Islamist groups such as Hamas, groups that are committed to elections, reform and good-governance.
Arab Reform Bulletin
group of researchers
Egypt: Regression in the Muslim Brotherhood’s Party Platform?
Amr hamzawy