Alle oppføringer i "Jemaah Islamiyah" Kategori

Den arabiske morgendagen

DAVID B. OTTAWAY

oktober 6, 1981, var ment som en feiringsdag i Egypt. Det markerte jubileet for Egyptens største seiersøyeblikk i tre arabisk-israelske konflikter, da landets underdoghær kastet seg over Suez-kanalen de første dagene av 1973 Yom Kippur-krigen og sendte israelske tropper som trakk seg tilbake. På en kul, skyfri morgen, Kairo stadion var fullpakket med egyptiske familier som hadde kommet for å se militæret spenne maskinvaren. På vurderingsstanden, President Anwar el-Sadat,krigens arkitekt, så med tilfredshet mens menn og maskiner gikk foran ham. Jeg var i nærheten, en nylig ankom utenlandsk korrespondent. Plutselig, en av hærens lastebiler stoppet rett foran anmelderstanden akkurat da seks Mirage-jetfly brølte overhead i en akrobatisk forestilling, maler himmelen med lange stier av rødt, gul, lilla,og grønn røyk. Sadat reiste seg, tilsynelatende forbereder seg på å utveksle honnør med enda en kontingent av egyptiske tropper. Han gjorde seg selv til et perfekt mål for fire islamistiske leiemordere som hoppet fra lastebilen, stormet pallen, og drepte kroppen hans med kuler. Da morderne fortsatte i det som virket en evighet, å sprøyte stativet med sin dødelige ild, Jeg vurderte et øyeblikk om jeg skulle treffe bakken og risikere å bli tråkket i hjel av paniske tilskuere eller være på foten og risikere å ta en villfarende kule. Instinkt ba meg holde meg på beina, og min følelse av journalistisk plikt fikk meg til å finne ut om Sadat var i live eller død.

ZD Scribd iPaper

| Sep 26, 2010 | Kommentarer 0

islam, Politisk islam og Amerika

Arab Insight

Er "brorskap" med Amerika mulig?

khalil al-anani

“Det er ingen sjanse for å kommunisere med noen amerikanske. administrasjon så lenge USA opprettholder sitt mangeårige syn på islam som en reell fare, et syn som setter USA i samme båt som den sionistiske fienden. Vi har ingen forhåndsutviklede forestillinger om det amerikanske folket eller USA. samfunnet og dets samfunnsorganisasjoner og tenketanker. Vi har ingen problemer med å kommunisere med det amerikanske folket, men det gjøres ikke tilstrekkelige anstrengelser for å bringe oss nærmere,”Sa Dr.. Issam al-Iryan, sjef for den politiske avdelingen for Det muslimske brorskapet i et telefonintervju.

Al-Iryans ord oppsummerer Det muslimske brorskapets syn på det amerikanske folket og USA. Myndighetene. Andre medlemmer av det muslimske brorskapet ville være enige, som avdøde Hassan al-Banna, som grunnla gruppen i 1928. Al- Banna så på Vesten mest som et symbol på moralsk forfall. Andre salafier - en islamsk tankegang som er avhengig av forfedre som eksemplariske modeller - har tatt det samme synet på USA., men mangler den ideologiske fleksibiliteten som støttes av det muslimske brorskapet. Mens det muslimske brorskapet tror på å engasjere amerikanerne i sivil dialog, andre ekstremistgrupper ser ikke noe poeng i dialog og hevder at kraft er den eneste måten å håndtere USA på.

ZD Scribd iPaper

| Sep 15, 2010 | Kommentarer 0

Islamistiske opposisjonspartier og potensialet for EU-engasjement

Toby Archer

Heidi Huuhtanen

I lys av den økende betydningen av islamistiske bevegelser i den muslimske verden og

måten radikalisering har påvirket globale hendelser siden århundreskiftet, den

er viktig for EU å evaluere sin politikk overfor aktører innenfor det som kan være løst

kalt den "islamske verden". Det er spesielt viktig å spørre om og hvordan man skal engasjere seg

med de forskjellige islamistiske gruppene.

Dette er fortsatt kontroversielt selv innenfor EU. Noen føler at den islamske verdsetter det

ligge bak islamistiske partier er rett og slett uforenlige med vestlige idealer om demokrati og

menneskerettigheter, mens andre ser på engasjement som en realistisk nødvendighet på grunn av veksten

innenlands betydning av islamistiske partier og deres økende engasjement i internasjonalt

saker. Et annet perspektiv er at demokratisering i den muslimske verden vil øke

Europeisk sikkerhet. Gyldigheten av disse og andre argumenter om hvorvidt og hvordan

EU bør engasjere kan bare testes ved å studere de forskjellige islamistiske bevegelsene og

deres politiske forhold, land for land.

Demokratisering er et sentralt tema i EUs felles utenrikspolitiske handlinger, som lagt

ut i artikkelen 11 av traktaten om Den europeiske union. Mange av statene vurderte dette

rapporten er ikke demokratisk, eller ikke fullt ut demokratisk. I de fleste av disse landene, islamist

partier og bevegelser utgjør en betydelig opposisjon til de rådende regimene, og

i noen utgjør de den største opposisjonsblokken. Europeiske demokratier har lenge måttet

håndtere styrende regimer som er autoritære, men det er et nytt fenomen å trykke på

for demokratisk reform i stater der de mest sannsynlige mottakerne kan ha, fra

EUs synspunkt, ulike og noen ganger problematiske tilnærminger til demokrati og dets

relaterte verdier, som minoritets- og kvinners rettigheter og rettsstaten. Disse kostnadene er

ofte rettet mot islamistiske bevegelser, så det er viktig for europeiske beslutningstakere å gjøre det

ha et nøyaktig bilde av retningslinjene og filosofiene til potensielle partnere.

Erfaringer fra forskjellige land har en tendens til å tyde på at jo mer frihet islamistiske

fester er tillatt, jo mer moderate er de i sine handlinger og ideer. I mange

Islamistiske partier og grupper har for lengst flyttet seg bort fra sitt opprinnelige mål

å etablere en islamsk stat styrt av islamsk lov, og har kommet til å akseptere grunnleggende

demokratiske prinsipper for valgkamp om makt, eksistensen av andre politiske

konkurrenter, og politisk pluralisme.

ZD Scribd iPaper

| Aug 21, 2010 | Kommentarer 0

Sayyid Qutb: The Karl Marx of the Islamic Revolution

Leslie Evans

Sayyid Qutb (oktober 9, 1906-august 29, 1966), the Egyptian literary critic, philosopher, and theorist of the contemporary jihadist movement is only becoming a familiar name in the West in recent years, but his voluminous writings have had and continue to have enormous impact in the Muslim world. It is not an overstatement to say that it is hardly possible to understand the reasoning and goals of the Islamic militants without some familiarity with the outlook Qutb (pronounced KUH-tahb) enunciated.

A search of Amazon.com returns no less than seven books in English about Sayyid Qutb as well as collections of his writings and many of his own books in translation. The two works touched on here are only a random sampling of a very large literature which is again but a minute fraction of what exists in Arabic. These two are quite different in scope and attitude. Adnan Ayyub Musallam, a Palestinian native of Bethlehem, holds a doctorate from the University of Michigan

and is currently professor of history, politics, and cultural studies at Bethlehem University in the West Bank. His generally sympathetic but critical biography concentrates on the evolving politics of Qutb’s affiliations and thought. The quite brief and more critical piece by Paul Berman for the New York Times looks at Qutb’s theology and helps to clarify his argument with Christianity and Western secularism.

Brilliant from his earliest youth, Sayyid Qutb was an unlikely figure to serve as the inspiration for a global revolutionary movement. Although for a brief period he was a member of the militant Muslim Brothers, where he served as an editor not as an organizer, he spent most of his life as a lone intellectual. Where Marx, the theorist of world communism, labored in the British Museum, Sayyid Qutb wrote his most influential works in an Egyptian prison, where he spent most of the last eleven years of his life, until his execution by the Nasser government in 1966. Even his turn to Islam in any serious way did not take place until he was past forty, yet in prison in his fifties he produced a controversial rethinking of the religion that reverberates around the world.

Qutb was born in the village of Musha, between Cairo and Aswan into a family of small landowners. He was sent to the local madrasa, the government school, rather than the still more religious kuttab, the Islamic school, but he won a contest between the two schools for the best memorization of the Qur’an. He recalled his life there in his only biographical work, “Child from the Village,” recording local customs and superstitions. From that period he acquired a belief in the world of spirits that he carried with him all his life

ZD Scribd iPaper

| Aug 20, 2010 | Kommentarer 0

hvorfor er det ingen arabiske demokratier ?

Larry Diamond

Under demokratiseringens "tredje bølge,"demokrati sluttet å være et hovedsakelig vestlig fenomen og "gikk globalt." Da den tredje bølgen begynte i 1974, verden hadde bare ca 40 demokratier, og bare noen få av dem lå utenfor Vesten. Da Journal of Democracy begynte å publisere i 1990, det var 76 valgdemokratier (står for litt mindre enn halvparten av verdens uavhengige stater). Av 1995, det tallet hadde skutt opp til 117 – tre i hver femte stat. Innen da, en kritisk masse av demokratier eksisterte i alle større verdensregioner bortsett fra én – Midtøsten.1 Dessuten, hvert eneste av verdens store kulturelle riker hadde blitt vertskap for en betydelig demokratisk tilstedeværelse, om enn igjen med et enkelt unntak – den arabiske verden.2 Femten år senere, dette unntaket står fortsatt.

Det vedvarende fraværet av til og med et enkelt demokratisk regime i den arabiske verden er en slående anomali - det viktigste unntaket fra globaliseringen av demokratiet. Hvorfor er det ikke arabisk demokrati? Faktisk, hvorfor er det slik at blant de seksten uavhengige arabiske statene i Midtøsten og kystnære Nord-Afrika, Libanon er det eneste som noen gang har vært et demokrati?

Den vanligste antagelsen om det arabiske demokratiunderskuddet er at det må ha noe med religion eller kultur å gjøre. Tross alt, den ene tingen som alle arabiske land deler er at de er arabiske.

ZD Scribd iPaper

| Aug 07, 2010 | Kommentarer 0

Claiming the Center: Political Islam in Transition

John L.. Esposito

In the 1990s political Islam, what some call “Islamic fundamentalism,” remains a major presence in government and in oppositional politics from North Africa to Southeast Asia. Political Islam in power and in politics has raised many issues and questions: “Is Islam antithetical to modernization?,” “Are Islam and democracy incompatible?,” “What are the implications of an Islamic government for pluralism, minority and women’s rights,” “How representative are Islamists,” “Are there Islamic moderates?,” “Should the West fear a transnational Islamic threat or clash of civilizations?” Contemporary Islamic Revivalism The landscape of the Muslim world today reveals the emergence of new Islamic republics (Iran, Sudan, Afghanistan), the proliferation of Islamic movements that function as major political and social actors within existing systems, and the confrontational politics of radical violent extremists._ In contrast to the 1980s when political Islam was simply equated with revolutionary Iran or clandestine groups with names like Islamic jihad or the Army of God, the Muslim world in the 1990s is one in which Islamists have participated in the electoral process and are visible as prime ministers, cabinet officers, speakers of national assemblies, parliamentarians, and mayors in countries as diverse as Egypt, Sudan, Tyrkia, Iran, Libanon, Kuwait, Jemen, Jordan, Pakistan, Bangladesh, Malaysia, Indonesia, and Israel/Palestine. At the dawn of the twenty-first century, political Islam continues to be a major force for order and disorder in global politics, one that participates in the political process but also in acts of terrorism, a challenge to the Muslim world and to the West. Understanding the nature of political Islam today, and in particular the issues and questions that have emerged from the experience of the recent past, remains critical for governments, policymakers, and students of international politics alike.

ZD Scribd iPaper

| Aug 01, 2010 | Kommentarer 0

MUSLIM INSTITUTIONS AND POLITICAL MOBILIZATION

SARA SILVESTRI

In Europe, and most of the Western world, Muslim presence in the publicsphere is a recent phenomenon that characterised the last decade of the 20thcentury and has deeply marked the beginning of the 21st. This visiblepresence, which amounts to something between 15 og 20 millionindividuals, can best be analysed if dissected into a number of components.The first part of this chapter illustrates where, when and why organisedMuslim voices and institutions have emerged in Europe, and which actorshave been involved. The second part is more schematic and analytical, inthat it seeks to identify from these dynamics the process through whichMuslims become political actors and how they relate to other, often incompeting political forces and priorities. It does so by observing theobjectives and the variety of strategies that Muslims have adopted in orderto articulate their concerns vis-à-vis different contexts and interlocutors.The conclusions offer an initial evaluation of the impact and of theconsequences of Muslim mobilisation and institution-formation forEuropean society and policy-making.

ZD Scribd iPaper

| hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu". 07, 2010 | Kommentarer 0

Islamsk bevegelse: Politisk frihet & Demokrati

Dr. Yusuf al-Qaradawi

Det er plikten til (islamsk) Bevegelse i den kommende fasen for å stå fast mot totalitært og diktatorisk styre, politisk despoti og tilranelse av folks rettigheter. Bevegelsen bør alltid stå ved politisk frihet, som representert ved sann,ikke falsk, demokrati. Den bør blankt erklære sin avvisning av tyranner og styre unna alle diktatorer, selv om en eller annen tyrann ser ut til å ha gode intensjoner mot det for en viss gevinst og for en tid som vanligvis er kort, som er vist av erfaring.Profeten (SAGER) sa, "Når du ser min nasjon bli offer for frykt og ikke sier til en galt-gjører, "Du tar feil", da kan du miste håpet om dem.» Så hva med et regime som tvinger folk til å si til en innbilsk forbryter, «Hvor rettferdig, hvor flott du er. Å vår helt, vår frelser og vår befrier!"Koranen fordømmer tyranner som Numrudh, Farao, Haman og andre, men den forakter også de som følger tyranner og adlyder deres ordre. Dette er grunnen til at Allah forakter folket i Noahby, "Men de følger etter (m inn) hvis rikdom og barn ikke gir dem noen økning, men bare tap.» [Noahs brev; 21]Allah sier også om Ad, folk i Hud, "Og fulgte alle mektiges befaling, hardnakket overtreder". [Surat Hud:59]Se også hva Koranen sier om faraos folk, "Men de fulgte faraos befaling, og Faraos befaling var ikke rett veiledet.[Surat Hud: 97] «Slik gjorde han sitt folk til nar, og de adlød ham: de var virkelig et opprørsk folk (mot Allah).” [Surat Az-Zukhruf: 54]En nærmere titt på historien til den muslimske nasjonen og den islamske bevegelsen i moderne tid bør vise klart at Islamicidea, den islamske bevegelsen og den islamske oppvåkningen har aldri blomstret eller båret frukt med mindre i en atmosfære av demokrati og frihet, og har visnet og blitt ufruktbar bare i tider med undertrykkelse og tyranni som tråkket over viljen til folkene som holdt fast ved islam. Slike undertrykkende regimer påla deres sekularisme, sosialisme eller kommunisme på deres folk med makt og tvang, ved bruk av skjult tortur og offentlige henrettelser, og bruke de djevelske verktøyene som rev kjøtt,utgyte blod, knuste bein og ødela sjelen. Vi så disse praksisene i mange muslimske land, inkludert Tyrkia, Egypt, Syria, Irak, (den tidligere) Sør-Jemen, Somalia og nordafrikanske stater i varierende tidsrom, avhengig av diktatorens alder eller regjeringstid i hvert land. På den annen side, vi så den islamske bevegelsen og den islamske oppvåkningen bære frukt og blomstre i tider med frihet og demokrati, og i kjølvannet av sammenbruddet av imperiale regimer som styrte folk med frykt og undertrykkelse. Derfor, Jeg kunne ikke forestille meg at den islamske bevegelsen kunne støtte noe annet enn politisk frihet og demokrati. Tyrannene lot enhver stemme heves, bortsett fra islams stemme, og la enhver trend uttrykke seg i form av et politisk parti eller organ av noe slag, bortsett fra den islamske strømmen som er den eneste trenden som faktisk taler for denne nasjonen og uttrykker det screed, verdier, essensen og selve eksistensen.

ZD Scribd iPaper

| hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu". 07, 2010 | Kommentarer 0

Å leve med demokrati i Egypt

Daniel Consolatore

Å leve med demokrati i Egypt 2005. Å leve med demokrati i Egypt; Å leve med demokrati i Egypt, Å leve med demokrati i Egypt 85 Å leve med demokrati i Egypt, Ayman Nour, Å leve med demokrati i Egypt (Å leve med demokrati i Egypt),Å leve med demokrati i Egypt 8 Å leve med demokrati i Egypt. Å leve med demokrati i Egypt (Å leve med demokrati i Egypt)Å leve med demokrati i Egypt, Å leve med demokrati i Egypt 3 Å leve med demokrati i Egypt. Å leve med demokrati i Egypt (Å leve med demokrati i Egypt), Å leve med demokrati i Egypt, stilte ikke engang med en kandidat. Mubareks avgjørende seier ser ut til å være betryggende for de fleste – spesielt sekulære amerikanere – som er bekymret for fremtiden til de få vestlige vennlige,stilte ikke engang med en kandidat. Mubareks avgjørende seier ser ut til å være betryggende for de fleste – spesielt sekulære amerikanere – som er bekymret for fremtiden til de få vestlige vennlige, stilte ikke engang med en kandidat. Mubareks avgjørende seier ser ut til å være betryggende for de fleste – spesielt sekulære amerikanere – som er bekymret for fremtiden til de få vestlige vennlige. stilte ikke engang med en kandidat. Mubareks avgjørende seier ser ut til å være betryggende for de fleste – spesielt sekulære amerikanere – som er bekymret for fremtiden til de få vestlige vennlige, stilte ikke engang med en kandidat. Mubareks avgjørende seier ser ut til å være betryggende for de fleste – spesielt sekulære amerikanere – som er bekymret for fremtiden til de få vestlige vennlige. stilte ikke engang med en kandidat. Mubareks avgjørende seier ser ut til å være betryggende for de fleste – spesielt sekulære amerikanere – som er bekymret for fremtiden til de få vestlige vennlige. stilte ikke engang med en kandidat. Mubareks avgjørende seier ser ut til å være betryggende for de fleste – spesielt sekulære amerikanere – som er bekymret for fremtiden til de få vestlige vennlige, stilte ikke engang med en kandidat. Mubareks avgjørende seier ser ut til å være betryggende for de fleste – spesielt sekulære amerikanere – som er bekymret for fremtiden til de få vestlige vennlige, hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu".[hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu".] hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu".. hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu"., OSS. hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu"., hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu".. hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu"., hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu"., hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu".. hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu"., hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu".,hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu".,hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu".. hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu".,hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu"..

ZD Scribd iPaper

| hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu". 06, 2010 | Kommentarer 0

Political Transitions in the Arab World

Dina Shehata

Året 2007 marked the end of a brief interval of political liberalization in the Arab world which began shortly after the occupation of Iraq and which resulted primarily from external pressures on Arab regimes to reform and democratize. External pressures during the 2003-2006 period created a political opening which activists across the region used to press for longstanding demands for political and constitutional reform.Faced with a combination of growing external and internal pressures to reform, Arab regimes were forced to make some concessions to their challengers.In Egypt, upon the request of the President, Parliament passed a constitutional amendment to allowfor direct competitive presidential elections. In September2005, Egypt witnessed its first competitive presidential election ever and as expected Mubarak was elected for a fifth term with 87%of the vote. Dessuten,during the November 2005 parliamentary elections,which were freer than previous elections, det muslimske brorskapet, the largest opposition movement in Egypt, won 88 seter. This was the largest number of seats won by an opposition group in Egypt since the 1952 revolution.Similarly, in the January 2006 Palestinian parliamentary elections, Hamas won a majority of the seats.Hamas was thereby able to establish control over the Palestinian Legislative Council which had been dominated by Fatah since the establishment of the Palestinian Authority in 1996. In Lebanon, in the wake of the assassination of Rafiq Hariri on 14th February2005, a coalition of pro-Hariri political forces was ablet hrough broad-based mass mobilization and external support to force Syrian troops to pull out from Lebanon and the pro-Syrian Government to resign. Elections were held, and the 14th February coalition was able to win a plurality of the votes and to form a new government.In Morocco, King Mohamed VI oversaw the establishment of a truth and reconciliation committee which sought to address the grievances of those who had been abused under the reign of his father.The Gulf Cooperation Council countries (GCC) also under took some important reforms during the 2003-2006 period. I 2003 Qatar promulgated a written constitution for the first time in its history. In 2005,Saudi Arabia convened municipal elections for the firsttime in five decades. And in 2006, Bahrain held parliamentaryelections in which the Shiite society of AlWefaqwon 40%of the seats. Subsequently, the first Shiitedeputy prime minister in Bahrain was appointed.Theses events, which came to be known as ‘the Arab Spring,’ led some optimists to believe that the Arabworld was on the brink of a democratic transformation similar to those experienced in Latin American and Eastern and Central Europe during the 1980s and1990s. derimot, i 2007, as political liberalization gave way to heightened polarization and to renewed repression,these hopes were dispelled. The failure ofthe openings of the 2003-2006 period to create a sustained momentum towards democratization can beat tributed to a number of factors. The deteriorating security situation in Iraq and the failure of the United States to create a stable and democratic regime dampened support for democracy promotion efforts within the American administration and reinforced the views ofthose who held that security and stability must come before democracy. Dessuten, the electoral successes of Islamists in Egypt and in Palestine further dampened Western support for democracy promotion efforts in the region since the principals of thesemovements were perceived to be at odds with the interestsof theWest.

ZD Scribd iPaper

| hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu". 06, 2010 | Kommentarer 0

Radical Islam In Egypt A Comparison Of Two Groups

By David Zeidan

The author compares two key Egyptian radical Islamic groups, the Society of Muslims(Takfir wal-Hijra) and the Society of Struggle (Jama’at al-Jihad) and analyzes their differencesin doctrine and strategy. This study is presented in the context of a broader examination of thehistory of militant Islamic groups in Egypt. The author argues that the two societies furnishexamples of basic types of radical Islamic movements. I tillegg, Jama’at al-Jihad remainsimportant in contemporary Egyptian politics and in that country’s internal struggle.The Egyptian radical groups understudy here, the Society of Muslims (Takfirwal-Hijra) and the Society of Struggle(Jama’at al-Jihad), espoused drasticallydifferent ideologies and strategies forgaining power. The Society of Muslims(Takfir) had a passive separatist andmessianic ideology, delaying activeconfrontation with the state to an indefinitepoint in the future when it could reach acertain degree of strength. In comparison,the Society of Struggle (al-Jihad) followedan activist, militant ideology that committedit to immediate and violent action againstthe regime.ISLAMIC RESURGENCEHistory reveals cyclical patterns ofIslamic revival in times of crisis.Charismatic leaders arose attempting torenew the fervor and identity of Muslims,purify the faith from accretions and corruptreligious practices, and reinstate the pristineIslam of the Prophet Muhammad’s day.Leaders of revivals tended to appear eitheras renewers of the faith promised at the startof each century (mujaddids), or as thedeliverer sent by God in the end of times toestablish the final kingdom of justice andpeace (mahdi).

ZD Scribd iPaper

| hun kunngjorde til en viss overraskelse at "i seksti år" hadde USA tatt feil i "pursu". 06, 2010 | Kommentarer 0

The W&M Progressive

Julian Carr

Richael Trofast

Ethan Forrest

Accepting the Responsibility of Electoral Choice

The development of democratic institutions comes with negative externalities. As a political progressive, I believe that the big picture – establishing a solid democratic foundation – outweighs the possible emergence of political parties that may advocate religious or gender intolerance. I am a firm believer in the workings of the democratic process. While I have been studying in Egypt for the semester, I am reminded that despite the imperfections of the United States democratic system, it is still many times better than living under any authoritarian regime that outlaws political parties and posts military police at a variety of locations in an effort to exert control and maintain power.

I Egypt, the electoral process is not democratic. The National Political Party – the party of President Mubarak – exerts tremendous influence in the country. Its main opposition is the Muslim Brotherhood, which was created in 1928 by Hassan al-Banna. The Muslim Brotherhood is based on very strict interpretations of the Koran and the idea that secular governments are a direct violation of the teaching of the Koran. The party has a very violent past; it has been directly responsible for several assassination attempts and the assassination of the Egyptian leader Anwar-as-Sadat in 1981.

The Muslim Brotherhood is an illegal political party. Because the political party is religious, it is not allowed to participate in the public sphere under Egyptian law. Despite this technicality, the party has members in the Egyptian Parliament. derimot, the parliamentarians cannot officially declare their affiliation with the Muslim Brotherhood but instead identify as Independents. Though the party remains illegal, it remains the most powerful opposition to the ruling National Democratic Party.

ZD Scribd iPaper

| Feb 26, 2010 | Kommentarer 0

Sivilsamfunn og demokratisering i den arabiske verden

Saad Eddin Ibrahim

Selv om islam er svaret, Arabiske muslimer er problemet

I mai 2008, den arabiske nasjonen opplevde en rekke branner, eller heller, væpnede konflikter—i

Libanon, Irak, Palestina, Jemen, og Somalia. I disse konfliktene,

de stridende partiene brukte islam som instrument for mobilisering

og samler støtte. Samlet sett, Muslimer er

føre krig mot muslimer.

Etter at noen muslimer hevdet slagordet "Islam er løsningen,”

den

ble tydelig "deres islam er problemet." Ikke før har noen av dem skaffet seg våpen,

enn de hevdet det mot staten og dets styrende regime uansett

om regimet regjerte i islams navn eller ikke.

Vi har

sett dette de siste årene mellom tilhengere av Osama bin Laden

og Al-Qaida-organisasjonen på den ene siden, og myndighetene i

kongeriket Saudi -Arabia, på den andre. Vi har også sett en

eksplosivt eksempel på dette fenomenet i Marokko, hvis konge regjerer i islams navn og

hvis tittel er 'De troendes prins'.’ Dermed dreper hver muslimsk fraksjon andre muslimer i

islams navn.

Et raskt blikk på innholdet i mediene bekrefter hvordan

begrepet islam og dets tilhørende symboler har blitt bare verktøy i hendene på disse muslimene.

Fremtredende eksempler på disse fraksjonene som utnytter islam er:

Det muslimske brorskapet, Egyptisk islamsk jihad, og Jamiat al-Islamiyya, i Egypt

Hamas og den islamske jihadbevegelsen, i Palestina Hizbollah, Fatah al-Islam,

og Jamiat al-Islammiyya, i Libanon Houthi Zayadi -opprørerne og den islamske reformgruppen

(Forbedring), i Jemen De islamske domstolene, i Somalia Den islamske fronten ,

ZD Scribd iPaper

| Feb 25, 2010 | Kommentarer 0

de 500 mest innflytelsesrike muslimer

John Esposito

Ibrahim Kalin

Publikasjonen du har i hendene er den første av det vi håper blir en årlig serie som gir et vindu inn i bevegelsene og rysterne i Muslimworld. Vi har strebet etter å markere mennesker som er innflytelsesrike som muslimer, det er, mennesker hvis innflytelse kommer fra deres praksis med islam eller fra det faktum at de er muslimer. Vi tror at dette gir verdifull innsikt i de forskjellige måtene muslimer påvirker verden på, og viser også mangfoldet av hvordan folk lever som muslimer i dag. Innflytelse er et vanskelig konsept. Betydningen stammer fra det latinske ordet influensbetydning til innstrømning, peker på en gammel astrologisk idé som usynlige krefter (som de samme) påvirke menneskeheten. Tallene på denne listen har evnen til å påvirke menneskeheten for mye. På en rekke forskjellige måter har hver person på denne listen innflytelse på livene til et stort antall mennesker på jorden. De 50 de mest innflytelsesrike figurene er profilert. Deres innflytelse kommer fra en rekke kilder; men de forenes av det faktum at de hver påvirker enorme områder av menneskeheten. Vi har da brutt opp 500 ledere inn 15 kategorier - vitenskapelig, Politisk,Administrativ, Avstamning, Forkynnere, Kvinner, Ungdom, Filantropi, Utvikling,Vitenskap og teknologi, Kunst og kultur, Media, Radikale, Internasjonale islamske nettverk, og dagens spørsmål - for å hjelpe deg å forstå de forskjellige måtene islam og muslimer påvirker verden på i dag. To sammensatte lister viser hvordan innflytelse fungerer på forskjellige måter: InternationalIslamic Networks viser mennesker som står i spissen for viktige transnasjonale nettverk av muslimer, og Issues of the Day fremhever individer hvis betydning skyldes aktuelle spørsmål som påvirker menneskeheten.

ZD Scribd iPaper

| Feb 20, 2010 | Kommentarer 0

Reform in the Muslim World: The Role of Islamists and Outside Powers

Shibley Telhami

The Bush Administration’s focus on spreading democracyin the Middle East has been much discussed over the past several years, not only in the United Statesand Arab and Muslim countries but also around theworld. In truth, neither the regional discourse about theneed for political and economic reform nor the Americantalk of spreading democracy is new. Over the pasttwo decades, particularly beginning with the end of theCold War, intellectuals and governments in the MiddleEast have spoken about reform. The American policyprior to the Iraqi invasion of Kuwait in 1990 also aimedto spread democracy in the Arab world. But in that case,the first Gulf War and the need to forge alliances withautocratic regimes were one reason talk of democracydeclined. The other reason was the discovery that politicalreform provided openings to Islamist political groupsthat seemed very much at odd with American objectives.The fear that Islamist groups supported democracy onlybased on the principle of “one man, one vote, one time,”as former Assistant Secretary of State Edward Djerejianonce put it, led the United States to backtrack. Evenearly in the Clinton Administration, Secretary of StateWarren Christopher initially focused on democracy inhis Middle East policy but quickly sidelined the issueas the administration moved to broker Palestinian-Israelinegotiation in the shadow of militant Islamist groups,especially Hamas.

ZD Scribd iPaper

| Feb 17, 2010 | Kommentarer 0

The future of Islam after 9/11

Mansoor Moaddel

There is no consensus among historians and Islamicists about the nature of theIslamic belief system and the experience of historical Islam, on which one couldbase a definitive judgment concerning Islam’s compatibility with modernity. Ikke desto mindre,the availability of both historical and value survey data allow us to analyzethe future of Islam in light of the horrific event of 9/11. The key factor that woulddetermine the level of societal visibility necessary for predicting the future developmentof a culture is the nature and clarity of the ideological targets in relation towhich new cultural discourses are produced. Based on this premise, I shall try toilluminate the nature of such targets that are confronted by Muslim activists inIran, Egypt, and Jordan.

ZD Scribd iPaper

| Feb 17, 2010 | Kommentarer 0