Okkupasjon, Kolonialisme, Apartheid?

Humanistisk forskningsråd

Human Sciences Research Council of South Africa bestilte denne studien for å teste hypotesen fra professor John Dugard i rapporten han presenterte for FNs menneskerettighetsråd i januar 2007, i sin egenskap av FNs spesialrapportør om menneskerettighetssituasjonen i de palestinske områdene okkupert av Israel (nemlig, Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og
Gaza, heretter OPT). Professor Dugard stilte spørsmålet: Israel er tydeligvis i militær okkupasjon av OPT. Samtidig, elementene i okkupasjonen utgjør former for kolonialisme og apartheid, som er i strid med folkeretten. Hva er de juridiske konsekvensene av et regime med langvarig okkupasjon med trekk ved kolonialisme og apartheid for det okkuperte folket, okkupasjonsmakten og tredjestater?
For å vurdere disse konsekvensene, denne studien hadde til formål å lovlig undersøke premissene for professor Dugards spørsmål: er Israel okkupanten av OPT, og, i så fall, utgjør elementer av okkupasjonen av disse områdene kolonialisme eller apartheid? Sør-Afrika har en åpenbar interesse for disse spørsmålene gitt sin bitre historie med apartheid, som medførte nektelse av selvbestemmelse
til majoritetsbefolkningen og, under okkupasjonen av Namibia, utvidelsen av apartheid til det territoriet som Sør-Afrika effektivt ønsket å kolonisere. Disse ulovlige rutinene må ikke replikeres andre steder: andre mennesker må ikke lide slik befolkningen i Sør-Afrika og Namibia har lidd.
Å utforske disse problemene, et internasjonalt team av lærde ble samlet. Målet med dette prosjektet var å undersøke situasjonen ut fra det ikke-partiske perspektivet til folkeretten, i stedet for å engasjere seg i politisk diskurs og retorikk. Denne studien er resultatet av en femten måneders samarbeidsprosess med intensiv forskning, konsultasjon, skriving og anmeldelse. Det konkluderer og, det er å håpe, argumenterer overbevisende og demonstrerer tydelig at Israel, siden 1967, har vært den krigførende okkuperende makten i OPT, og at okkupasjonen av disse territoriene har blitt et kolonialt foretak som implementerer et system med apartheid. Krigsførende okkupasjon i seg selv er ikke en ulovlig situasjon: det aksepteres som en mulig konsekvens av væpnet konflikt. Samtidig, under loven om væpnet konflikt (også kjent som internasjonal humanitær rett), okkupasjon er ment å være bare en midlertidig tilstand. Internasjonal lov forbyr ensidig annektering eller permanent erverv av territorium som følge av trussel eller bruk av makt: skulle dette skje, ingen stat kan anerkjenne eller støtte den resulterende ulovlige situasjonen. I motsetning til okkupasjon, både kolonialisme og apartheid er alltid ulovlige og anses faktisk for å være spesielt alvorlige brudd på folkeretten fordi de i utgangspunktet er i strid med kjerneverdiene i den internasjonale rettsorden. Kolonialisme bryter med prinsippet om selvbestemmelse,
som Den internasjonale domstolen (ICJ) har bekreftet som 'et av de essensielle prinsippene i samtids internasjonal rett'. Alle stater har en plikt til å respektere og fremme selvbestemmelse. Apartheid er et grovt tilfelle av rasediskriminering, som er konstituert i henhold til den internasjonale konvensjonen for undertrykkelse og straff av apartheidens forbrytelse (1973,
heretter 'Apartheid Convention') ved ‘umenneskelige handlinger begått med det formål å etablere og opprettholde dominans av en rasegruppe av personer over en hvilken som helst annen rasegruppe av personer og systematisk undertrykke dem’. Praksisen med apartheid, dessuten, er en internasjonal forbrytelse.
Professor Dugard i sin rapport til FNs menneskerettighetsråd i 2007 foreslo at ICJ skulle søke en rådgivende mening om de juridiske konsekvensene av Israels oppførsel. Denne rådgivende uttalelsen vil utvilsomt utfylle den oppfatningen som ICJ ga 2004 om de juridiske konsekvensene av byggingen av en mur i de okkuperte palestinske områdene (heretter 'The Wall advisory opinion'). Denne rettssaken fullmakter ikke alternativene som er åpne for det internasjonale samfunnet, heller ikke plikten til tredjestater og internasjonale organisasjoner når de vurderes at en annen stat er engasjert i praksis med kolonialisme eller apartheid.

Filed Under: EgyptUtvalgtHamasPalestinaStudier & Forsker

Merker:

About the Author:

RSSKommentarer (0)

Trackback URL

Leave a Reply