Islamsk politisk kultur, Demokrati, og menneskerettigheter
| Aug 24, 2010 | Kommentarer 0
Daniele. Pris
Det er blitt hevdet at islam tilrettelegger for autoritærisme, motsier
verdier i vestlige samfunn, og påvirker i betydelig grad viktige politiske resultater
i muslimske nasjoner. Følgelig, lærde, kommentatorer, og regjeringen
officials frequently point to ‘‘Islamic fundamentalism’’ as the next
ideological threat to liberal democracies. Dette synet, derimot, is based primarily
on the analysis of texts, Islamsk politisk teori, and ad hoc studies
of individual countries, som ikke tar hensyn til andre faktorer. It is my contention
that the texts and traditions of Islam, som i andre religioner,
kan brukes til å støtte en rekke politiske systemer og politikker. Country
specific and descriptive studies do not help us to find patterns that will help
us explain the varying relationships between Islam and politics across the
countries of the Muslim world. Derfor, en ny tilnærming til studiet av
det er behov for forbindelse mellom islam og politikk.
jeg foreslår, gjennom streng evaluering av forholdet mellom islam,
demokrati, og menneskerettigheter på tversnasjonalt nivå, that too much
emphasis is being placed on the power of Islam as a political force. I first
use comparative case studies, which focus on factors relating to the interplay
between Islamic groups and regimes, økonomiske påvirkninger, etniske spaltninger,
og samfunnsutvikling, to explain the variance in the influence of
Islam on politics across eight nations.
Filed Under: Egypt • Utvalgt • Jordan • Jordanske MB • Libanon • muslimsk Brorskap • Nye sufi-bevegelser • Studier & Forsker • Syria • Syrisk MB • Tunisia
About the Author: