Islamsk politisk kultur, Demokrati, og menneskerettigheter

| Aug 24, 2010 | Kommentarer 0

Daniele. Pris

Det er blitt hevdet at islam tilrettelegger for autoritærisme, motsier

verdier i vestlige samfunn, og påvirker i betydelig grad viktige politiske resultater

i muslimske nasjoner. Følgelig, lærde, kommentatorer, og regjeringen

officials frequently point to ‘‘Islamic fundamentalism’’ as the next

ideological threat to liberal democracies. Dette synet, derimot, is based primarily

on the analysis of texts, Islamsk politisk teori, and ad hoc studies

of individual countries, som ikke tar hensyn til andre faktorer. It is my contention

that the texts and traditions of Islam, som i andre religioner,

kan brukes til å støtte en rekke politiske systemer og politikker. Country

specific and descriptive studies do not help us to find patterns that will help

us explain the varying relationships between Islam and politics across the

countries of the Muslim world. Derfor, en ny tilnærming til studiet av

det er behov for forbindelse mellom islam og politikk.

jeg foreslår, gjennom streng evaluering av forholdet mellom islam,

demokrati, og menneskerettigheter på tversnasjonalt nivå, that too much

emphasis is being placed on the power of Islam as a political force. I first

use comparative case studies, which focus on factors relating to the interplay

between Islamic groups and regimes, økonomiske påvirkninger, etniske spaltninger,

og samfunnsutvikling, to explain the variance in the influence of

Islam on politics across eight nations.

ZD Scribd iPaper

Filed Under: Egypt • Utvalgt • Jordan • Jordanske MB • Libanon • muslimsk Brorskap • Nye sufi-bevegelser • Studier & Forsker • Syria • Syrisk MB • Tunisia